Utekos

 Vi fant ut at vi skulle ut og spise i kveld, men droppet kinoen. Den kan vi ta en annen dag.

Det er mye hyggeligere å nyte god mat, prate, se hverandre inn i øynene og bare være forelska <3

Så kveldens valg ble Big Horn Steak House, vi reserverte bord til kl 21:30.

Min kjære spiste 200gr pepperstek med pannestekte poteter og jeg Big Horn burger med samme type potet.

Det smakte aldeles nydelig! Dessert hørte jo med så det ble banansplit på meg og 3 kuler vanilje is med sjokolade til min bedre halvdel. Utmerket service fikk vi også +++ :)

<3   Her er vi   <3

Og ett lite selvdigger bilde :)

Denne dagen har vært enda bedre enn jeg kunne forestille meg!

6 år som kjærester

27/8/04 ble jeg sammen med min nåværende kjæreste Glenn <3

Tenk at det er 6 år siden i dag!

Takk for deilige, gode, spennende og humor/humørfylte år sammen med deg. Takk for at du holder ut med meg og mine påfunn og ideer. Jeg vet det kan være slitsomt som oftest ;) Hehe.. Håper vi holder sammen i mange år til min kjære, med motbakker og oppoverbakker - det er sånn vi vokser videre på den gode kjernen vi allerede er blitt.

<3 Jeg elsker deg Glenn <3

 

I dag så har jeg fått flotte presanger. Ikke at jeg trenger det, men jeg synes det er viktig å markere sånne dager som dette.

 

10 hvite roser fikk jeg (da de røde ikke var bra nok)

En bok om kjærlighet, med noen egen skrevne ord også

En nøkkelring som jeg kan ha bilnøklene mine på når jeg får lappen

Og en nydelig snøkule med en engel som holder ett hjerte. Jeg elsker denne typen pyntegjenstander (og ikke annet rask og tull), så den var helt perfekt! <3

Selvfølgelig så fikk min kjære også en gave av meg. Den er ikke fullt så romantisk, men så er det ikke alltid det passer til gutter heller da. Glenn har ønsket seg denne over lengre tid, og endelig er den hans!

Det er faktisk en fontene. Den lyser og skifter farge. Under kulen i munnen kommer det ut vann som renner kontinuerlig. Det får kulen til å snurre og vannet renner ut av munnen og ned på sidene.

Jeg synes den er dritkul og det synes Glenn også! Kan høre vannet sildre, faktisk koslig ;)

Senere i dag så er planen kanskje å gå på kino og ut å spise! Vi får se hvor kvelden fører oss.

 

3 mnders søking

Da var leilligheten sagt opp! Og det kom bare ett år for sent. Hehe..
Nei nå trengte vi virkelig å komme oss vekk herfra. Vi har bodd her i 5 1/2 år og det er på tide med noe nytt! Vi må opp fra bakken, få vinduer, gardiner, vekk fra motorsykkel og bilbråk, uteplass og kjøkkenplass! Sistnevnte veldig viktig! Gleder meg som ett lite barn :) Vi har 3 mnders oppsigelse og må finne ett nytt sted innen 1.desember. Det er helt greit, og det skal vi klare! Så om du eller noen du kjenner vet om noe som er ledig fra nov/des så legg inn en kommentar :)

Kriterier for ny leil:
- Minst 2 soverom
- Stort kjøkken (helst separat fra stue)
- God plass på badet
- Inne eller utebod
- Parkeringsplass
- Romslig stue
- På bakkeplan
- Ordentlig uteplass eller terasse med litt størrelse
- Max 8000 kr i mnden uten strøm
- Må ha bussmuligheter i nærheten

Dette blir bra!

Bakgrunn

Ble litt lei av den gamle bakgrunnen så skiftet litt :) Synes fargene passer med årstiden som melder sin anmarsj.

Rolige dager

 Ettersom jeg må ta det med ro etter hele denne brystsmerte greia så snegler dagene seg avgårde. Jeg sover mye, ser på tv, og henger på datan. Og jeg leser på sagaen om isfolket for 3.gang! Er akkurat nå begynt på bok 21 - Djevlekløften om Gunilla i Knapahult!

Vet ikke helt hva resten av uken bringer enda, skal nok en tur innom pappa på sykehuset. Ikke noe nytt å rapportere om derfra heller foreløpig.

Uheldig år ..

 Når jeg tenker tilbake til i fjor, på omtrent den samme tiden så startet det hele. Jeg har aldri noensinne vært så mye syk eller skada som det jeg har vært det siste året. Det ble mistenkt at jeg hadde svine-influensaen 2 ganger, en uke med gastritt/norovirus, knekk i ryggen ved flytting, 2 mnders utbrenthet, 2 halsbetennelser, pcos møkka som aldri blir bra og nå dette med br.smertene i går. GAAH! Jeg antar at nissen ikke synes jeg har vært snill nok ..

MEN

Tumbs up people - det er bare 4 mnder til julaften i dag! <3

Ett halvt milligram dynamitt under tungen

I går formiddag dro jeg til fastlegen min (kl 14) fordi jeg hadde vondt i brystet på venstre side. Det startet egentlig kvelden før men da tenkte jeg ikke noe over det, og regnet med det ville gå over. Men da jeg sto opp så var smertene der fortsatt og de var mer intense. Det var klemmende smerter som kom og gikk, det prikket i venstre arm og jeg følte meg nummen. Kvalm var jeg også, og følte jeg kunne kaste opp hvert øyeblikk. Vel nede hos doktoren tok de ett ekg av meg som ikke viste noe infarkt og etter konsultasjonen inne hos legen bestemte hun seg for å legge meg inn på sykehuset til observasjon da ei jente på 24 år ikke skal ha brystsmerter! Min kjære kjørte meg ned til akuttmottaket og jeg sendte ham hjem, fordi det kunne hende jeg måtte bli der over natten og da trengte jeg litt ting uansett så da kunne han heller kom ned litt senere. På mottaket ble jeg tatt imot og skrevet inn. Jeg sendte sms til min søster om at jeg var på akuttmottaket og hun var akkurat da på vei for å besøke pappa som er inneliggende på sykehuset for øyeblikket. Hun ringte mamma og fortalte det som foregikk og hu fikk litt hetta, jeg hadde ikke kommet så langt som å gi beskjed til henne enda. Mamma ble ett lite nervevrak noen timer. Søsteren kom på mottaket og hadde tatt med seg pappa som var litt nervevrak han også fordi jeg hadde vondt i brystet. Så jeg hadde selskap mens jg ventet. Så ble jeg hentet av en spl og jeg ble liggende på undersøkelsesrom 004. Hun tok litt målinger av meg og la inn en veneflon. Må bare få understreke det at jeg liker virkelig ikke å være pasienten, jeg liker å ha kontrollen og være personen i hvitt. Tror aldri jeg vil venne meg til det å være "på den andre siden". Først ville spl ikke gi meg noe medisiner, men så ombestemte hun seg og ga meg ett halvt milligram nitroglyserin - liten gul tbl - under tungen. Den løste seg virkelig raskt opp og smakte egentlig ikke noe. Men den ga meg en dundrendes hodepine - kjentes ut som noen hadde skrudd en tvinge på hodet mitt og strammet den ekstra hardt fast.

Jeg ba spl'eren om å hente familien min men det fikk hun aldri rotet seg til å gjøre så jeg sendte en sms til søstern med rom nr mitt så kom de fant frem på egenhånd. Skal man ha noe gjort så får man gjøre det selv! :) Men den gule tblen hadde effekt den! Hurra! Smertene og kvalmen forsvant ikke lenge etterpå og det var jammen en deilig følelse. Blodprøver ble tatt og mamma maste x-antall ganger om vi var sikre på at hun ikke skulle komme innover. Til slutt ble jeg "lei" og sa at greit hu kunne komme om hu ville, men det var ikke nødvendig for min del. Seriøst, ti minutter etterpå sto hun ved siden av båren min. Hva er det ikke mammaer får til spør jeg bare? Tror det hjalp mamma mer enn meg at hun var der. Men skjønner henne veldig godt, hvem vil vel ikke være sammen med barnet sitt når det er på sykehuset? Kort tid etter at mamma kom så ble vi kastet ut av rommet jeg lå på da en eldre dame trengte det mer. Det var helt i orden for meg så jeg satte meg ute i venterommet sammen med folka mine. Tekstet stadig med min kjære på tlfen som ble mer og mer bekymret for meg og gikk på nåler hjemme. Etter en stund måtte søs og pappa dra så da ble mamma igjen sammen med meg. Fikk kjøpt meg en piano rislunsj da jeg ikke hadde spist noe enda den dagen fordi magen lagde ett verre leven da den gjorde krav på sin rett, nå var kl 18.

Det varte og rakk, og varte enda litt til. Når klokken nærmet seg 19:30 begynte jeg å mase om skulle det ikke komme en lege og se til meg snart? Og hva skjer liksom? Joda, men det var mye å gjøre. Det hadde vært en trafikkulykke og en nær hjertestans så ting hadde stått stille ett par timer. Jeg ble hentet når legen var klar. Etter knappe ett kvarter kjente jeg at det begynte å stikke litt i brystet igjen og det prikket i armen, kvalmen holdt seg for god til å komme! *jippi* Jeg ga beskjed til spl og hun ba meg si fra om det ble verre. Litt etter kl 20 ble jeg hentet og henvist til en båre, legen kom straks nå. Klokken 20:30 var fortsatt ikke legen kommet og spleren var overrasket, for han hadde bedt henne hente meg for en halvtime siden. Og mine kjære arbeidskollegaer, dere vil ikke tro hva jeg fikk tilbud om? MAT! Uten å ha spurt selv engang. Det er ett mirakel. Aldri har 2 brødskiver smakt så godt før. Jeg fikk to ferdigsmurte skiver i snittform med ost/skinke, paprika og agurk. Noe kjøtt vil jeg ikke ha, så det og papriaken gikk i søpla. Litt før klokken 21 ville de igjen ha meg inn på ett rom, fordi legen ville prate med meg der. Jeg ble trillet inn, enda jeg virkelig insisterte på å gå selv. Det var en ung og fersk turnuslege som skrev meg inn. Blodprøvene mine var fine. Negativ troponin (hjerte-enzym) og ingen infeksjonstegn. De viste ikke helt hva mine smerter kom av, kanskje noe muskulært? Etter en 10 minutters samtale fortalte den unge mannen at jeg kunne få reise hjem, han skulle bare konferere med ass.legen først. Lykkelig ble jeg og seponerte min egen veneflon! Det synes mamma var helt forferdelig og kastet nesten opp. Nesten like etter at turnuslegen gikk ut så kom spleren inn. Jeg kunne ikke reise enda. De måtte ha en d-dimer (bl.prøve for å sjekke om dt er indikasjon for blodpropp) og en blodgass fordi jeg hadde Pcos (post cystolisk ovarie syndrom, har forklart dette i tidligere innlegg hva det er). Hvorfor de trengte den blodgassen pga det fikk jeg aldri noe godt svar på, men så har jeg vært igjennom det også. Jeg tar jo blodgass selv på mine pasienter og vet at den er veldig vond om du ikke stikker riktig med en gang. Det settes jo tross alt en kanyle rett ned i pulsåren! Spleren var flink hun, traff med en gang :) Det gjorde ikke vondt egentlig, men jeg kjente det jo! Nærmere kl 22 kom turnuslegen inn igjen og forkynte at alt var bra og jeg kunne reise hjem :) Jeg burde ta det med ro noen dager og se ann formen min. Og skulle jeg få vondt igjen måtte jeg bare ta kontakt! Når jeg ringte min kjære og sa han kunne hente meg, kunne jeg høre i andre enden at han pustet lettet ut. Tusen takk til familien min som satt sammen med meg og til alle dere andre som tenkte på meg. Det varmer ett lite hjerte! <3

Shoppings!

I dag har jeg vært en tur i byen sammen med mamma. Først besøkte vi pappa på sykehuset og han har det etter forholdene ok. Spørs om ikke det blir opr av prolapsene i ryggen til uka! Vi krysser alle fingre for det :)

Så kikket jeg og mamma en hel rundt i byen og fikk brukt litt penger! Jeg fant bursdagsgave til meg selv fra Glenn, ok jeg er 6 uker for tidlig ute men når det er oktober så finnes ikke denne jakken lengre. Det ble en sort vinterkåpe som jeg har ønsket meg i mange år :) Den fantes i 3 farger på cubus til 599 kr! Et røverkjøp spør du meg!

Gleder  meg til jeg kan begynne å bruke denne! <3

Takk kjære! *smile*

Også fant jeg også ett smykke på cubus som var satt ned til 19kr, og kostet opprinnelig 129 kr!

Weee ... for meg! Var det siste de hadde også :) Det glitrer og ser litt ut som en disco kule.

Har også shoppet mye annet småtteri men det er ikke til meg selv, men til pakkekalenderen til min søster. Vet det er tidlig å begynne alt nå, men når jeg finner supre små pakker som passer perfekt til henne så må jeg slå til. Dette blir 3.året vi lager kalendere til hverandre og i år blir det knalle overraskelser hver dag. Gleder meg så utrolig mye! Synd det er over 3 mnder til 1.desember.

Men nå er pakke 1 - 3 - 4 - 6 -8 - 11 - 17 og 20 klare!

Vinteren ønskes velkommen, med snø og kulde i julen (ikke ellers)!

Bæ bu ...

Ja så ble pappa lagt inn på sykehuset igjen i går kveld/natt.

Fortell meg noe nytt liksom? Liker ikke helt at dette er fjerde gangen han er innlagt på under ett år Første gang pga bena svikter og smerter, så magesår, så bena igjen og nå på nytt bena IGJEN! Men nå er jeg seriøst LEI!!! Nå er pappa helt lam i venstre ben og klarer ikke røre på det. Han har store smerter og det suger å være han akkurat nå. Han venter på ett ortopedisk tilsyn for de skal på nytt vurdere behov for opr. SELVFØLGELIG trenger han det! Få vekk de forbanna prolapsene som ødelegger livet hans fullstendig. Jeg har så lyst til å filleriste de legene som bestemmer at han må vente. Denne gangen håper jeg det blir annerledes! Hvis ikke så er Tønsbergs blad fin å ha! Jeg er møkk lei av å høre at de må revurdere situasjonen og se om det blir bedre. Åssen i helvete skal det bli det da? Når ingenting blir gjort! Venter dere på ett mirakel eller? Ja nå skal jeg ikke hisse meg ordentlig opp før de har avgjort dette på nytt. Så får vi se om det kommer i avisen eller ikke !

Fordi pappan min fortjener det!

Nattsøster

Hepp hepp ..

Da var det i boks også! Fra 4.oktober går jeg over til kun å være nattsøster på akuttposten. Skal da jobbe 75% natt, i stedet for 50% natt & 25% dag/kveld. Kjenner det faktisk skal bli godt å slippe å dra på dagvakter, det er det verste jeg vet. Synes ikke jeg gjør noe annet enn å vente/ringe og løpe etter leger, er så utrolig lei av det - og ikke minst, jeg må så sykt tidlig opp og jeg er og har alltid vært ett B-menneske!

Vurderte også en stund å slutte pga mye intern trøbbel osv, og jeg er ikke helt sikker enda på hvor lenge jeg blir, men enn så lenge så er jeg natteravnen i 7.etasje litt til! Da får jeg alle mine herlige kollegaer rundt meg enda noen mnder fremover ...

Mmm... jeg lukter pengesedler også ;)

Barndomsminne

I dag har jeg spist noe til "frokost" som jeg spiste mye av da jeg var mindre.

Puffet ris med melk og sukker <3 Dette kunne jeg spise i dagesvis og gjerne tørre puffa ris og. Det klarer jeg riktignok ikke lengre. Blir for kjedelig. Men mmmmmm så godt det var!

En liten glede i en ellers altfor travel hverdag :)

Kom jo også da til å tenke på at risboller med sjokolade skal jeg jammen lage til jul!

Åh som jeg gleder meg !! :)